Løypeutvalget (LU) før og nå

LU’s arbeid har en ganske lang historie /tradisjon. I jubileumsskriftet til I K Vågs 50 års jubileum, (forfatter Hallgeir Oftedal, utgitt i september 1987), er det tatt med et avsnitt (s 71/72) med overskriften Et herlig turterreng. Her fortelles at Løypeutvalget fikk eget styre 1981 med en egen formell tilknytning til klubbens organisasjon. Men også før hadde ivrige klubbmedlemmer og andre friluftsengasjerte mennesker – og ikke minst grunneiere – arbeidet med rydding og vedlikehold av løypenettet i Vågsbygdskauen.

Det som i dag betegnes som Vågbygdskauen, avgrenses av – noe upresist – «gamle»E-39 fra Hannevika til Rosseland, derfra langs Rossevannet og Sandvikdalen til Sandviga, og kyststripen derfra tilbake til Hannevika. Innenfor dette området finnes areal disponert til bolig, handel, industri, trafikkformål og landbruk. Men i «kjernen» av dette området er det et relativt uberørt areal som er et viktig tur – og rekreasjonsområde for mer enn 35.000 mennesker som bor i Vågsbygda, Vestheiene (Hellemyr), Brennåsen, Volleberg, Tangvall, Berge, Stokkeland, Langenes og andre boligområder i tidligere Songdalen, Søgne og Kristiansand kommuner.

I dag er Løypeutvalgets virksomhet forankret i et avsnitt i klubbens formålsbestemmelse hvor det blant annet heter at klubben skal arbeide for «Ved samarbeid, sosialt fellesskap og kameratskap å fremme interesse – og legge til rette – for idrett og friluftsliv i sunne former, primært rettet mot den som har sin bopel eller forankring i bydelen Vågsbygd. Laget har et særskilt ansvar for å sørge   for at barn og ungdom får anledning til å utøve sunne idrettsaktiviteter. Her går altså idrett og friluftsliv «hånd i hånd».

Utvalgets organisasjon har alltid vært enkel: En leder, og ellers menige deltakere. Ledere siden 1981 har vært Helge Roll- Hansen (1981-83), Arnfinn Andresen (1983-95, Trygve Bjerkås (1995-2006), Knut Mortensen (2006-2009), og Tor Kåre «Totto» Høsteland (2009-2023). Etter dette er LU organisert med et arbeidsutvalg bestående av 6 personer.

Frem til ca 2010 var utvalgets arbeid særlig vedlikehold og merking av etablerte stier og ferdselsveier, uten at det ble foretatt vesentlige endringer i den bestående standard. Tankegangen var at turområdet skulle være mest mulig urørt, og at det hørte med til skogsturen å kunne forsere en fuktig myr, en steil fjellkneik og andre litt uveisomme partier. Utvalget besto den gang av leder og en drøy håndfull mennesker som møttes til dugnadsarbeide 5-6 ganger i løpet av året. Men mellom dugnadsøktene ble det utført ganske omfattende ryddearbeid og løypeprepareringer av enkeltmedlemmene og andre friluftsinteresserte mennesker.